Om ladbare biler og infrastruktur

Publisert: 12.11.2010

 

---

Hva er en ladbar bil?

Begrepet "ladbar bil" omfatter alle biler med batteri som kan lades opp ved tilkobling til strømnettet. Batteriet driver bilens elektriske motor. En elbil henter energi fra strømnettet og lagrer den i et batteri, som driver en elmotor. En ladbar hybridbil har i tillegg til batteri og elmotor også en bensin eller dieselmotor som ytterligere øker rekkevidden dersom du ønsker å kjøre lenger enn batterikapasiteten tillater.

 

Hvor mange ladbare biler er det i Norge?

Grønn Bils elbilkart gir deg oversikten 

 

Hvordan er elbilene i Norge fordelt på merke og kjøretøyklasse?

 

Grønn Bils elbilkart gir deg oversikten 

 

Hvor langt kan jeg kjøre på fulladet batteri?

Dette avhenger i hovedsak av bilens vekt og batterikapasitet. En typisk elbil med en lagringskapasitet på ca. 20 kWh, gir en kjørelengde på ca. 150 km mellom hver fullading. Sportsbilen Tesla Roadster klarer ca. 350 km med en større batteripakke.

 

Hva koster en opplading?

Opplading av et tomt batteri på f. eks. 20 kWh vil koste ca. 20 kr inkl.strøm, nettleie og avgifter. 

 

Hvor mye strøm bruker en ladbar bil pr. mil, og hva blir drivstoffutgiften?

Forbruket er bl.a. avhengig av bilens vekt på samme måte som for bensin- og dieselbiler. Typisk forbruk er 1,2-1,7 kWh/mil. Dette gir en drivstoffutgift på ca. 1,2 – 1,7 kr/mil ved priser som nevnt ovenfor. Til sammenligning vil enmiddels stor personbil med dieselmotor ha en drivstoffutgift på ca. 6 kr/mil ved blandet kjøring.

 

Hvordan betaler jeg for opplading?

Det er pr. i dag ikke etablert et enhetlig betalingssystem i Norge. Ved de aller fleste offentlige ladepunkter er strømmen gratis. I et parkeringshus kan ladeprisen f.eks. inngå i leien av parkeringsplassen. Lader du fra egetuttak der du bor, registreres forbruket på din egen elmåler og inkluderes i fakturaen fra nett og strømleverandøren. Det vil på sikt bli tatt i bruk betalingsløsninger basert på bl.a. kredittkort og mobiltelefon. Automatisk gjenkjenningav bilen med trekk fra bileiers konto, er også en mulighet.

 

Hva kreves av et ladepunkt (tilkoblingspunkt for opplading)?

Et ladepunkt er en stikkontakt med 230 V, 16 A og jordet uttak. Noen biler krever kun 10 A strømstyrke for opplading. Har du f.eks. tidligere montert motorvarmeruttak ved din bolig, kan du lade der dersom kapasitet og jording er tilfredsstillende. Det anbefales at du får montert jordfeilbryter for ladekretsen. Denne bryteren plasseres f.eks. i sikringsskapet og skal fjerne brann- og berøringsfare i en feilsituasjon. Arbeidet skal utføres av godkjentinstallatør.

 

Hvor lang tid tar en opplading?

Fullading av et tomt batteri på 20 kWh vil ta ca. 8 timer. Med en daglig kjørelengde på et fåtall mil vil batteriet kun trenge kort ladetid, f.eks. 1 time, i løpet av natten eller i løpet av dagen i tilknytning til jobb eller fritidsbruk. Gjennomsnittlig kjørelengde i en by er ca. 20 km/døgn.

 

Hva er hurtiglading?

I fremtiden vil elbiler kunne lades med strømstyrke på f.eks 63A. Dette vil ta kort tid og kan f.eks. utføres som ved dagens tanking av bensin- og dieselbiler langs veinettet.

 

Hvor finnes ladepunktene?

Ladepunkter etableres nå i parkeringshus, på kommunale og private parkeringsplasser, i borettslag/sameier, i tilknytning til arbeidsplasser, hoteller, servicebygg osv. Du finner en oversikt over ladepunkter med  på bl.a. www.ladestasjoner.no.  Bor du i Oslo, kan du se oversikten hos Trafikketatenpå www.trafikketaten.oslo.kommune.no.

 

Hvor lenge varer et batteri?

Dagens Lithium-Ion teknologi har en antatt levetid på 7-10 år for et batteri. Batteriets levetid vil i stor grad avhenge både av årlig kjørelengde og av ditt kjøremønster. Det satses betydelige beløp på global basis for videreutvikling av batterier, både m.h.t. kapasitet og varighet. Det er antatt at vi om noen år kan kjøre 40-50 mil på et fulladet batteri.

 

Har vi strøm nok til alle de ladbare bilene?

Ja, det norske elnettet vil klare belastningen som kommer ved tilkobling av bilene. Innføring av ladbare biler vil foregå i en lang periode. Det bygges også ut ny fornybar kraftproduksjon basert på bl.a. vann, vind og biomasse.

 

Hvor miljøvennlig er en elbil?

En forbrenningsmotor omdanner mellom 20 og 30 % av energien i drivstoffet til fremdrift. En elmotor er derimot mye mer effektiv: Om lag 80-85% % av bilens strømforbruk går til fremdrift. Dette gjør at elbiler kan spare store mengder energi i forhold til en tradisjonell bil.

 

Elbilen slipper heller ikke ut noen avgasser - hverken klimagasser som CO2, eller lokal forurensning som f.eks. NOx - partikler. Alikevel kan en elbil bidra til økte klimagassutslipp ved produksjon av strøm. Hvor store disse utslippene er, vil avhenge av kraftverket. Strøm produsert på ren vannkraft vil være helt utslippsfri. I motsatt ende av skalaen vil strøm produsert på ren kullkraft resultere i utslipp på ca 80g CO2 pr km, avhengig av elbilens forbruk og teknologien i kraftverket. Det er viktig å huske på at hele dette utslippet vil skje ved kraftverket, og ikke der bilen kjører. Etter hvert som teknologien for karbonfangst (Carbon Capture and Storage) blir bedre, vil det være mulig å rense utslippene fra slike kraftverk. Ved å flytte utslippspunktet fra bilen til kraftverket, gjør dermed elbiler det mulig med en utslippsfri transportsektor - også dersom strømmen til bilen genereres med fossilt brensel. I tillegg reduseres støyforurensning betydelig.

 

Flere strømleverandører tilbyr strømavtaler som garanterer ren kraft uten CO2 - utslipp. Ishavskraft og ECOHZ er to slike.

 

Valg av elektrisk bil er et godt klimavalg!

 

Når kommer ladbare biler på markedet for fullt?

Ladbare biler er på markedet i dag. I 2011-2013 antas et betydelig modellutvalg å være tilgjengelig på markedet i stor skala.

 

Hvem leverer ladepunkter?

Transnova vedlikeholder en liste over leverandører av ladepunkter. Denne finner du her.

 

Hvilke ladbare biler er tilgjengelige, eller vil være tilgjengelige, i Norge?

Grønn Bils "Elbilvelger" gir oversikt over ladbare biler som kan kjøpes i Norge i dag. SØT - samarbeidet (Sundsvall-Østersund-Trondheim) vedlikeholder en god oversikt over kommende ladbare biler. Listen finner du her.

 

Hvilke insentiver har myndighetene etablert for elbiler?

Elbiler og elbilister har følgende fordeler:

 

·Fritak for engangsavgift

·Nullsats for merverdiavgift ved kjøp

·Sterkt redusert årsavgift

·Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser

·Fritak fra bompenger

·Adgang til å kjøre i kollektivfelt

·Fritak for avgift for bilen (ikke føreren) på riksferger.

·Økt sats for kjøregodtgjørelse i offentlig sektor - 4 kr/km i stedet for 3,50 kr/ km

·         Grunnlag for firmabeskatning kun 50% av bilens verdi

 

Hva med ladbare lastebiler og busser?

Miljøtiltak på lastebil – og bussiden virker i hovedsak å fokusere på innblanding av biodiesel eller gassdrift. På tross av dette finnes det praktiske eksempler hvor strøm fungerer som kraftkilde i tyngre kjøretøy. Noen av disse er:

 

• Volvo har utviklet en ladbar hybridbuss hvor formålet er å benytte eldrift ved stopp og start i bymiljøer. Bussen vil benytte regenerativ bremsing som strømkilde, og vil ikke kunne lades. Det er mulig å se for seg fremtidige versjoner av slike busser med vesentlig større batteripakke, og dermed også et ladebehov
• Den kinesiske produsenten Zongthong leverte helelektriske busser som ble brukt til å frakte utøvere og funksjonærer under OL i Beijing.
• I Reggio Emilia, Italia, går det 12 elektriske hybridbusser i bykjernen.
• Produsenten Van Hool har utviklet en hybridbuss som benytter en hydrogenbrenselcelle i kombinasjon med batteri og elmotor.
• Selskapet Proterra har utviklet en helelektrisk bybuss som skal kunne fullades på 5-10 minutter ved hjelp av en egen ladestasjon. Rekkevidden på én lading skal etter sigende være på mellom 50 og 65 km. Slike busser vil dermed kunne erstatte dagens dieselbusser på de aller fleste strekninger i byen, så fremt det står en ladestasjon på utvalgte endestasjoner

Ladbare tyngre kjøretøy, særlig busser i bytrafikk, kan utvikles til å bli et spennende alternativ frem mot 2020 dersom det utvikles batteripakker med tilstrekkelig kapasitet og effekt til en konkurransedyktig pris.

 

Hvilke standarder for hurtiglading er på trappene?

 

Det antas at det i løpet av de kommende årene vil etableres flere standarder for hurtigladning. Disse vil blant annet omfatte en standardisert plugg som inneholder pinner for kraftoverføring og kommunikasjon. Flere aktører jobber med standarder på dette området. Noen aktuelle standarder er

• J1772: Nord – Amerikansk standard. Fra 120/240V opptil 70A, enfase og trefase.
• Mennekes - plugg: Dette vil mest sannsynlig bli standarden i EU. Fra 220V 16A enfase opp til 400V 63A trefase. 

• CHAdeMO er en standard som baserer seg på DC - lading med opptil 50 kW effekt. Dette gjør det mulig å lade en normal elbil fra 0-80% på ca 30 minutter, og fra 0-100% på ca en time. I 2011 vil blant annet bilene Nissan LEAF, Mitsubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn leveres med denne standarden. Se denne artikkelen for mer info.

 

Induksjonslading benyttes i dag for ca 600 Toyota RAV4 i California, basert på et system utviklet av GM. Det er ikke kjent om det er planlagt noen hurtigladingsstandard som støtter induksjonslading, men dette kan bli en mulighet i fremtiden.

 

Det er lite trolig at vi vil se en utbygging av hurtigladestasjoner i større skala i Norge før en standard for hurtiglading er etablert.

 

Hvilke elbiler kan parkere på tvers?

Elbiler klassifisert som 4-hjuls motorsykkel (L7e) kan parkere på tvers. I skrivende stund gjelder dette Buddy og Reva.

 

Hva betyr kjøretyklassene M1 og L7e? Hva er forskjellen?

M1 tilsvarer personbil, eksempelvis Think City. L7e tilsvarer 4-hjuls motorsykkel, eksempelvis Buddy og Reva. Det stilles betydelig mer omfattende krav til typegodkjenning, og dermed også sikkerhet, for klasse M1 enn for klasse L7e. N1 benyttes for varekjøretøy og andre mindre nyttekjøretøy